Meny
Søk

Blomstrende urter

Etablering av blomstereng tar tid og det vil ta noen år etter såing før artsmangfoldet gjør seg gjeldende. Her der det flere hensyn å ta under forberedelser og stell enn ved kun gress. Vår erfaring med blomsterenger er liten og variabel, men lykkes man så er den et flott skue. 

En flott blomstereng er ofte ønsket som en variasjon langs veier og andre friområder. Blomsterfrøblandinger kan sprøytesås, men vi kan dessverre ikke garantere for resultatet av etableringen. Til det er det alt for mange ukjente variabler som vi ikke er herre over. Vi benytter kun godkjent frø av norsk opprinnelse når våre oppdragsgivere ønsker blomstrende urter. Det meste av frøet er høstet for hånd, og prisen blir der etter. Tilgang på frø er svært svært begrenset, og blandingene vil variere etter hva som kan skaffes de enkelte år. For mer info om blomsterenger, følg denne linken.

Under finner du bilder og en enkel beskrivelse av noen av de vanligste artene.

Hvitkløver (Trifólium répens) blomster med hvite blomster som navnet også viser til, og er en flerårig plante. Planten tilhører erteblomstfamilien. Den er krypende og har rotslående utløpere på 30- 50 cm og grunt rotsystem. Hvitkløver kan dyrkes på alle jordarter, men trives best i sol på litt tyngre moldholdig jord. Planten er nitrogensamlende og forholdsvis tørkesterk. Blir hvitkløveren sådd innen midten av juni, vil den sannsynligvis blomstre samme år. Planten utvikler seg langsomt. Små hvitkløverplanter overvintrer forholdsvis bra og er dermed lettere å etablere på ettersommeren. Egner seg i veikanter og også i plener, i moderat omfang.

Tiriltunge (Lotus corniculatus)hører til erteblomstfamilien, den er lavtvoksende, har gul blomster, ofte med litt rødbrunt i og krypende vekst. Planten trives langs veikanter og enger, og er en flerårig plante. Tiriltungen blir sjelden mer enn 30 cm høy og blomstrer i juni - september. Den er nøysom, tørkesterk og ganske robust når den først har etablert seg. Siden Tiriltungen er en velkjent plante i Norge, har den også flere navn som f.eks. Jomfru Maria Gullsko og Katteklo. Planten finnes også i foredlet form, den er da gjerne høyere av vekst og egner seg dårlig som et lavtvoksende alternativ.

Fuglevikke (Vicia cracca)hører også til erteblomstfamilien. Blomstene sitter tett i tett i toppen av stenglene og er blålilla i fargen. Planten har slyngtråder og klamrer seg fast til alt innen rekkevidde hvis den får mulighet. Blomstrer i juni - september, trives i enger, åkrer og veikanter og andre solfylte plasser. Fuglevikke kan bli fra 20 - 60 cm høy i frittstående tilstand, men mye høyre hvis den har noe å klatre på. Planten er vanlig i hele landet opp til 1050 moh.

Blåklokke (Campanula rotundifolia)hører til klokkefamilien og er sikkert velkjent for mange. Den har lyseblå kokkeformede blomster. Navnet har den fått etter form og farge på blomsten. Vanlig blåklokke er 10 - 15 cm høy og vokser fra sjøkanten og opp på fjellet. Blomstring fra juli til august-september, men også lenger utover høsten. Blåklokka er nøysom og tørkesterk. Den trives best i tørre bakker på lysåpne plasser og vokser i beitemarker, veikanter, skrinne enger, berghyller og åpen skog. Planten er blant de vanligste blomsterplantene i Norge.

Prikkperikum (Hypericum peforatum)også kalt Johannesurt,har gule blomster med lyse prikker i bladene som navnet også viser til, og er en flerårig plante. Planten tilhører perikumfamilien og er ganske utbredt i hele Norge. Den er veldig lik Firkantperikum, men er lett å skille ved å kjenne på stengelen. Firkantperkim har firkantet stengel, derav navnet. Prikkperikum blomster i juni - september, og vokser mange steder, men foretrekker gjerne tørre bakker med litt kalkrikt jordsmonn. Planten blir 20 - 80 cm høy. Den er lett å identifisere ved å gni blomsten i hånden. Blir fingrene røde er det Prikkperikum.

Prestekrage (Chrysanthemum leucanthemum) har er avlange blader med små takker i kanten. Forveksles kanskje med Balderbrå av enkelte som har ganske like blomst å se på. Prestekragen kan bli opp til 70 cm lang og blomstrer i juni - september. Arten er flerårig og liker seg i veikanter, slåtteenger, skogkanter, åpne skogsletter og beiter. Prestekrage er fortsatt en vanlig plante i Norge på de fleste steder. Forekommer opp til 1100 moh. Mange kjenner den sikkert fra barnelek hvor man napper ut et og et kronblad og sier "skal - skal ikke" eller "elsker - elsker ikke".

Ryllik (Achillea millefolium)er en kjent plante og tilhører kurvplantefamilien. Blomstene sitter sammlet i en skjerm på toppen, fargen er normalt hvit, men enkelte lyserøde eksemplarer forekommer også. Planten har en særegen lukt som er lett å kjenne igjen. Ryllik finner du overalt langs veikanter, beiter og enger. Det er en nøysom plante som klarer seg fint på tørre områder. Ryllik formerer seg lett med krypende jordstengel og er mellom 10 - 60 cm høy. Blomstringen foregår i juni - oktober. Vokser over hele landet. Planten kan forveksles med Nyseryllik som har større blomster, men ulike blad.

Nyseryllik (Achillea ptarmica)blomster med hvite blomster, tilhører kurvplantefamilien og er en flerårig plante. Blomstene er større og færre enn på Ryllik, og den liker et litt fuktigere voksested. Vokser i veikanter og enger. Nyseryllik blir fra 20 - 60 cm og blomstrer i juli-september. Planten er ikke like utbredt som Ryllik, men er forholdsvis vanlig så langt nord som Trøndelag. Kan også finnes mye lenger nord. Navnet Nyseryllik henspeiler til at både blomst og rot i eldre tider ble tørket og malt for å brukes som nysepulver. Visstnok ble det sett på som sunt med et skikkelig nys av og til i gamle dager.

Rødkløver (Trifolium pratense) er en fleråring plante og tilhører erteblomstfamilien. Dette er en velkjent plante som vokser i litt næringsrik jord slik som beitemarker, åkerkanter, veikanter og skogsbryn. Rødkløver blomstrer fra mai til oktober og blir 20 til 80 cm høy. Planten er også kjent under navn som Sukkertopp, Sukkertust og Søtekolle.

Kopiering fra hjemmesiden er ikke tillatt uten samtykke fra Norsk Vegetasjonskontroll AS © 2017